Avløysaren
AvlĂžysaren (Edvin Loftsgarden)
GDECGDG
G D Em C
Det gjekk som det mÄtte, ja det gjekk rett i do,
G D C
slik som vanleg nÄr eg Ê pÄ jolebord.
G D Em C
Men det verste av alt, va at eg au miste ho,
G D G
Ă„ ho hadde eg ikkje med i fjor.
? ho det va ei jente, ja sjavsagt va det det,
Ä eg va kry som ein tiur dÄ me kom.
Fe eg ĂŠ ein blauge kar, med eit tvilsomt renome,
men akkurat det visste ikkje jenta om.
D Am
Fe drikke med mÄte he eg ikkje greie pÄ,
Hm C D
Ă„ ikkje he eg ordet i mi makt.
G D Em C
SĂ„ drakk eg meg heilt dritings, sa I love you babe,
G D G
Ă„ mykji anna som eg ikkje burde ha sagt.
GDECGDG
No hev eg livt pÄ jordi her i firogtjuge Är,
Ä gjeng endÄ som ein ukyssa mann.
Eg heve jamt trudd at det Ê skjÞnnheten som rÄr,
Ä der ligg eg noksÄ dÄrleg ann.
Men sÄ ha det seg slik at eg ein gong fyri jol,
fekk eg bruk fe litt hjelp i fjoset mitt.
? avlÞysar??n som kom va ei jente ifrÄ Gol,
Ă„ det enda med ein jolebord invitt.
Cm G
SÄ kom dagen derpÄ, med anger Ä med sut.
Cm G
Det va avlÞysar??n eg tenkte mest pÄ.
C Hm Em
Eg va sÄ sikker pÄ at eg domma meg ut,
Am D
slik ein avlÞysar vi eg aldri meir fÄ.
Men dÄ eg kom i fjoset, dÄ blei eg jammen glad,
fe der gjekk det ei jente ifrÄ Gol.
Ho sÄg litt sinna ut dÄ ho snudde seg Ä sa,
eg trur ikkje at du tÄler alkohol.
Nei drikke med mÄte he du ikkje greie pÄ,
Ă„ ikkje he du ordet i di makt.
Men eg trur det kom frÄ hjarta, dÄ du sa du elska meg,
det ĂŠ det luraste du nokon gong he sagt.
GDECGDC
GDECGDG